Morgenintervju med Reid Per Fiskerstrand– visuell storyteller i StoryWorks.

Ring, ring, ring, ring! Klokken er 09.00, søndag morgen.

- God morgen, Reid!! Velkommen til det rituelle morgenintervjuet som alle storyworkere får. Du må svare umiddelbart og ærlig! Er du klar for de ”21-bli-litt-bedre-kjent-med-spørsmål”?

Reid: Der kom den, ja. I´ve been expecting you. Bare så irriterende at jeg aldri visste når den kom. Jeg er klar, vent litt… NÅ er jeg klar. Kjør på.
Lager kaffe samtidig.

1. Du har et spesielt navn, Reid Per Fiskerstand. Fortell!

Reid:
Stemmer det. Da jeg sjekket for to år siden,
Var det 67 personer som het Reid til fornavn i Norge.
Nå er det bare 65. Vi dør tydeligvis ut. Håper det ikke er noe som går.
Uansett, derfor prøver Jeg å holde på navnet mitt så godt som mulig.
Jeg liker det jo. Og den setningen jeg har hørt mest her i livet er:
”Unnskyld? Eeeen gang til.


2. Hvis du var en bil – hvilken bil er du da? Hvilken bil beskriver deg som person?

Reid:
Da blir det nok KITT 2000. Det var en Pontiac Trans Am 82 modell som kjørte rundt på David Hasselhoff i serien Knight Rider. Den bilen var jo ikke bare en bil, men også en datamaskin. Bilen kunne multitasce som pokker og gjøre flere ting samtidig. Som jeg liker å jobbe. Ikke bare være involvert i en ting, men være med fra start til slutt i alle de forskjellige oppgavene.




3. Hva drømte du om å bli da du var liten?

Reid:
Helt klart animatør. Og selvfølgelig tegne for sjølvaste Walt Disney.


4. Hvordan vil storyworkerne (kollegene dine i StoryWorks) beskrive deg, tror du?

Reid:
Jeg håper jo ordet pålitelig vil dukke opp.
At de kan stole på meg at jeg alltid vil levere så bra at ikke bare de blir fornøyde, men også meg selv. Jeg jobber hvertfall med det.
Jeg tror også de tenker at jeg er en kontrollert vims. At vimset ikke går ut utover andre enn meg selv.



5. Hvor ofte ler du på jobb?

Reid:
Det er ofte, men ikke ofte nok. Det er forbasket gøy å le, og jobben er jo forbasket gøy.


6. Storyworkerne er ganske ulike, men har også en del ting til felles. Hva gjør deg til en storyworker?

Reid:
Det har vært altfor mange ganger tidligere hvor jeg har følt at jeg bare jobbet for å jobbe. At jeg ikke kunne stå for ting.
Pluss jeg har vært borti en del kjipe opplevelser i bransjen. Jeg føler at jeg og Storyworks er på samme bølgelengde her. At det vi gjør, skal vi med stor stolthet sette navnene våres på. Jeg vil rett og slett jobbe med oppgaver som ikke bare gir andre noe, men også meg selv. Den filosofien fant jeg i Storyworks. Og det er så deilig.




7. Hva finner man i papirkurven din på jobb?

Reid:
Mange brukte snus. Det værste er at de ligger der, sorte, og med stor kontrast blant alle de sammenkrøllede hvite papirene jeg har tegnet på. De er så synlige. Det irriterer meg litt. Men bare litt. Tror de irriterer mer andre enn meg selv.


8. Hva har du alltid i ditt kjøleskap?

Reid:
Salami, chili, hvitløk, løk, noen kalde pils og sitron.
Jeg spiser faktisk sitron som en håndfrukt.


9. Hva er det modigste du har gjort i ditt liv?

Reid:
Det modigste jeg har gjort har jeg ikke gjort enda.
Datoen er enda ikke spikret men det er året. 2012.
Pokker. He he… Nå ble jeg faktisk nervøs.




10. Som filmregissør, nevn 3 uforglemmelige filmer?

Reid:
Den er vanskelig. Den er veldig vanskelig. Det finnes så utrolig mye bra. Må jeg velge bare tre? Ok. Her er tre stk.

-Apocalypse Now REDUX. Den filmen er bare helt fantastisk i mine øyner. Jeg har sett den filmen mange ganger og prøvd å danne mine egne teorier om filmen. Jeg er faktisk nå fornøyd med den jeg har endt opp med. Derfor vegrer jeg meg litt til å se den på nytt, tilfelle jeg finner ut at jeg tidligere har vært helt på jordet. Kanskje jeg rett og slett aldri skal se den igjen?
Jisses. Nå er jeg faktisk ond mot meg selv.

-Annie Hall. Woody Allens fantastiske komedie.
Er vel kanskje den første filmen, som jeg kjenner til hvertfall, som jeg føler lar karakterene og historien drive komedien fremfor komedien drive historien og karakterene.

-Chinatown. Èn replikk:
”Forget about it Jake, it’s Chinatown.”


11. ”Reid gjør ting han har aldri før har gjort, ganske ofte”. Hvorfor sier dine kolleger dette med stort smil om munnen?

Reid:
Jeg har alltid likt å lære av erfaring. Jeg føler at jeg kan enklere få et personlig preg på det jeg gjør. Istedenfor å bli lært en prosess for å så finne mitt preg, liker jeg at den finner meg.




12. Sover du ofte over på jobben?

Reid:
Hvis du tenker på sofaen, noen timer på natten?
Jo. Det har blitt en del timer der. Har sovet på en del forskjellige sofaer opp gjennom tiden med mye alternativt som dyne. Jeg sover faktisk godt i en Klippan sofa.
Det liker jeg ikke.




13. Du skal invitere 4 personer til middag, avdøde historiske personer som levende – hvem inviterer du? Hvorfor?

Reid:
Simon Pegg. Jeg synes at han bare er så kul.
Han er en av de som får lov til å lage humor ut av ordentlig nerde-humor. Star Wars replikker, Star Trek teorier, zombier osv…

Stanley Kubrick. Jeg tror det hadde vært ekstremt vanskelig, men jeg hadde prøvd å finne ut hvordan han tenkte når han laget film. Og hvordan han behersket sin tålmodighet til alt fra store til bittesmå detaljer.

Stephen Fry. Den mannen kan ALT om ALT. Oi, oi, oi…
Jeg vil lære mer.

Får jeg lov til å slå sammen to personer til én?
Ikke? Jeg gjør det likevel. Jeg går dit.
Da hadde jeg faktisk invitert farfar og morfar.
De begge stod for veldig gode ting de to. Mot under 2. Verdenskrig, oppfinnsomhet, menneskelighet, godhet og en glede for andre. Det er kanskje ikke sååå sjeldne verdier, men de haddde det. Og de ville jeg invitert.


14. Hva hadde du på deg sist oktober, da du var i Tyskland?

Reid:
En flott lederhosen. Jeg hadde faktisk en hvit t-skjorte under den, med et rødt tørkle rundt halsen og en six pence hatt.
På en måte så jeg ut som den franske motstandsbevegelsen som hadde infiltrert den tyske øl festivalen.




15. Hva har du jobbet med tidligere – og hvordan endte du opp i StoryWorks?

Reid:
Det er mye forskjellig, gitt. Alt fra TV produksjon, Stand Up produksjon, scene-show produksjon, grafikk print, pressebilder, spesialeffekter, filmklipp, motion graphic artist.
Det er mye forskjellig. Jeg jobbet tidligere i et annet byrå som StoryWorks hadde leid inn for å gjøre produksjonen for dem. Der traff jeg Georg og Ulla første gang. Ulla stakk til og med av med snopet mitt første gang jeg traff hun.
Ulla tok posen med salte Dragster 2000 lakriser for å så si:
”jeg tok en jeg”. Ta først, spør etterpå.


16. Hvilken film ser du sammen med kjæresten? Og hvilken film ser du sammen med kompiser?

Reid:
Damen og kompiser har faktisk litt lik smak. Jeg kan faktisk sette på den samme filmen til dem begge. Hun trenger ikke å se én film to ganger så ofte som jeg vil, så da kan jeg se filmen gang nummer to med kompiser.


17. Hva ler du av?

Reid:
Jeg var ikke gamle soppen første gang jeg så Ambassadørskolen sketsjen til KLM. Og jeg husker faktisk at jeg knakk helt sammen når de trente på å gå på rød løper.
Jeg føler vel at jeg skjønte humor tidlig og det har vært veldig viktig for meg siden. Gøye ting er jo gøy. Sier jo seg selv. Jeg er veldig glad i øyeblikk. Jeg prøver å tenke to ganger over ting. ”Hva skjedde nå? Hva ble egentlig sagt nå? Hvorfor gjorde den personen det nå?” Slike ting fasinerer meg. Øeyblikk og den lille personlige filosofien jeg danner meg.





18. Hva gråter du av?

Reid:
Jeg blir nok litt rørt av sympati mellom mennesker.
Jeg gjør nok det.


19. Hvilke ting klarer du deg ikke uten i hverdagen, på jobb og privat?

Reid:
Musikk, musikk, musikk.


20. I ditt hode – hvor gammel er du?

Reid:
Jeg føler at hodet følger datoen.
Jeg er nok i mitt hode 31, faktisk.
Har ikke ( kanskje naivt sagt ) hatt noe problem med at jeg blir eldre. Jeg er en tålmodig karakter som ikke stresser med å gjennomføre det jeg har lyst til å gjennomføre. Derfor føler jeg meg mer avslappet til alderen.

21. Hvilke ord bruker du ofte?

Reid:
Mmmm… ord? Det blir vel kanskje mer setninger.
”Det er gøy”, ”Godt sagt”, ”Jeg spiser ikke smør.”


Flott, da er vi ferdig! Hvordan var dette?

Reid:
Njaaa… litt skummelt. Men godt å få det ferdig.
Jeg har jo som sagt ventet på dette øyeblikket. Fra å sove godt til full konsentrasjon er kanskje ikke det mest heldige for min hjerne. Men jeg håper jeg klarte meg bra.
Gjorde jeg ikke det da?

Thoughts on Healthy Leadership

By CEO Petter Kleppe - DLA Piper Norway



Produced by StoryWorks
Directed by: Reid Per Fiskerstrand
Film Photographers: Sindre Haugland og Jørgen Klüver
Sound by: Jørgen Klüver
Interviewer: Ulla Aanstad
Music by: Odd Jensen
Technical director: Jan Robert Johnsen

”Nilsen, har du sett verdiene våre? Jeg tror det var du som hadde dem sist..”

Skrevet av Ulla Aanstad, byråleder i StoryWorks.





Om Identitet

Det finnes mange gode grunner til å jobbe med selskapsidentitet, men i bunn og grunn handler det om å sette strategiene sine ut i livet – og nå sine mål – raskere.

En klar og tydelig identitet gjør deg synlig i markedet og hjelper deg å bygge omdømme, tiltrekke de rette menneskene og bygge merkevare. Og hvis du bruker den smart, kan den også hjelpe deg å formulere strategier og identifisere unike muligheter for selskapet – nå og i fremtiden.

Å leve identiteten – living the brand

Tradisjonelt har identitet vært knyttet til bygging av merkevarer, men vil du dra full nytte av identiteten til selskapet ditt, er det svært viktig at den ikke bare brukes når du kommuniserer til markedet.

Skal man oppleves som interessant, troverdig og til å stole på, må identiteten speiles i alt man er og gjør – fra første hei på sentralbord eller kundesenter, til hvilke markeder man opererer i, hvordan man behandler medarbeidere og leverandører og hvilke fotavtrykk man etterlater seg i den verden man lever og opererer i. Først da blir selskapsidentiteten et kraftfullt forretningsverktøy; kanskje det mest kraftfulle som finnes.

Hvis selskapet var en person

I vårt identitetsarbeid ser vi på selskaper som en person. Identiteten er selve hjertet – eller trossystemet – som denne personen handler ut ifra. Et selskap som sier de tror på noe og gjør noe helt annet, taper omdømme. Slike selskaper mister også styringsfart fordi organisasjonen er splittet og signalene sprikende. Er man derimot tro mot sine verdier og trossystemer, stimulerer man utviklingen av en samlet og motivert organisasjon som bidrar til å leve ut strategiene og drar med full kraft i samme retning – og at DET utgjør en betydelig forskjell, kan mange store bedriftsledere skrive under på.

Verdienes verdi

Et selskap trenger ikke være stort før det utgjør en kompleks materie. Ulike mennesker med forskjellige roller, kvaliteter og overbevisninger skal trekke i samme retning og gi det beste av seg selv inn i organisasjonen. Noe slikt krever ikke bare struktur, planer og strategier. Det krever at man har noe i organisasjonen som alle kan enes – og bry seg – om, og det er her selskapsverdiene kommer inn. Verdier er noe som alle mennesker, på tvers av bakgrunn, overbevisning, religioner, alder og kjønn, kan ha til felles. I verdiene, og identiteten som bygges rundt disse, kan man finne felles mening, retning og kjøreregler som motiverer og inspirerer. Og når man har noe konkret å samles rundt, trer man naturlig frem som et tydeligere ”vi”– for både selskapet og verden der ute.

Selskapsidentitet på sitt beste

Man skulle egentlig ikke behøve å argumentere for at selskapsidentitet er viktig. Ser man på de mest suksessfulle bedriftene i verden, og da kanskje spesielt bedrifter som er kjent for å ha et godt omdømme og behandle sine ansatte bra, så har de et svært bevisst forhold til sine verdier og sin identitet. De bruker den like bevisst i rekruttering og organisasjonsutvikling som til markedsføring og posisjonering. SAS Institute, Google og Apple er beste praksis-eksempler både i Norge og internasjonalt. Og når CEO i Advokatfirmaet DLA Piper Norge, Petter Kleppe, uttaler at ”The soft stuff is the hard stuff”, så viser det at identitets- og kulturarbeidet er i ferd med å bevege seg fra HR-avdelingen og inn på toppledernivå i selv de mer hardbarkede bransjene i Norge.

…og verste

Det finnes likevel en betydelig verdiskepsis i norsk næringsliv, som det er god grunn til å ta på alvor. De 15 siste årene har man gått fra at nesten ingen norske selskaper hadde visjon og verdier på plass, til at nesten alle har det. Men i hvilket format – og som et resultat av hva slags prosess? Vi har selv opplevd å sitte i samtale med ledergrupper der én representant har spurt en annen over bordet i fullt alvor: ”Nilsen, har du sett verdiene våre? Jeg tror det var du som hadde dem sist.” Hvorpå vedkommende har ruslet inn på kontoret sitt på jakt etter en mappe i skrivebordsskuffen. Slike episoder er det lett å le av, men her er det også grunn til å ta et selvkritisk blikk i speilet for alle som jobber med slike prosesser. Mennesker som har denne ledergruppens erfaring med verdi- og identitetsprosesser, vil med god grunn kunne protestere mot at verdier og identitet har grepet inn i hverdagen deres og gitt positive resultater.

Lykkes eller mislykkes

Det ligger med andre ord en reell risiko i identitetsarbeid som man skal ta på alvor. Velger du å kjøre en identitetsprosess ”i skinnet”, altså bare på overflaten – eller slurver med implementering og videreutvikling – vil du ikke oppnå gode resultater. Tvert imot vil du kunne oppleve at organisasjonen støter det hele fra seg og latterliggjør både prosessen og resultatet. Men det vil man strengt tatt også oppleve om man serverer sin organisasjon dårlige eller fremmedgjørende crm-systemer, strategier, markedskampanjer, omdømmeprosjekter, salgstreninger eller motivasjonsprogrammer. Muligheten for å feile er derfor ingen grunn til å styre unna muligheten til å løfte selskapet sitt opp på et nivå som for alltid vil kunne gjøre den store forskjellen.

Når kjører man identitetsprosess?

En identitetsprosess trenger ikke ta uendelig lang tid, og gode prosesser stjeler ikke næring fra organisasjonen – de blåser næring inn! Likevel er identitetsprosesser såpass tidkrevende, dyptgripende og delikate, at de sjelden kjøres før ledelsen føler at de ikke har noe annet valg.

"No institution will go through fundamental change unless it believes it is in deep trouble and needs to do something different to survive." - sa Lou Gerstner, CEO i IBM da han hadde gjennomført en av verdens kanskje mest kjente snuoperasjoner på 1990-tallet.

På ett eller flere av disse stedene befinner gjerne selskaper seg når de bestemmer seg for å ta tak i identiteten sin:

* Nyetablering
* Fusjon eller oppkjøp
* Svekket omdømme
* Ønske om vekst
* Ønske om å ta en ny posisjon
* Rekruttering, høy turnover
* Generelt dårlige resultater
* Tap av markedsandeler
* Endringer i markedet
* Dårlig bedriftskultur

StoryWorks’ identitetsprosess

I StoryWorks har vi brukt flere år på å utvikle en identitetsprosess, også kalt visjons- og verdiprosess, som er lett å forstå, inkluderende, intuitiv, interaktiv, underholdende og motiverende. Vi etterstreber å gi våre kunder en identitet som er så sann og presis som mulig. Dette forteller de ansatte at prosessen har vært grundig og ærlig – noe som er avgjørende for å vekke interesse og engasjement hos de ansatte. En autentisk identitet er også det eneste som vil fungere i markedet, over tid.

Skrevet av Ulla Aanstad, byråleder i StoryWorks.

www.storyworks.no

ÅPEN DAG på StoryWorks fra ni til ni

NYSGJERRIG PÅ STORYWORKS - ELLER VENN AV FAMILIEN?

Torsdag 1. desember har vi ÅPEN DAG fra ni til ni.
Stikk innom for en kaffe-, bolle-, muffins- eller vaffelprat om alt fra livets finurlige hverdagsutfordringer og strategisk storytelling til skismøretips og straffemetoder i middelalderen.

Se eller ta på en storyworker, treff nye og gamle kjente og ikke minst... la pulsen senke seg, se folk i øynene og la Twitter være Twitter noen deilige og hellige minutter...

Stikk innom – eller meld inn ankomst til: post@storyworks.no eller via Facebook

Vi holder hus i den historiske Middelalderparken, sentralt midt i Oslo sentrum, 10 minutters gange fra sentralbanestasjonen. Vi har god parkering!
Adresse: Bispegata 16, 0191 Oslo – se kart her

Velkommen :)

Arts & Business

StoryWorks har i lengre tid jobbet med identiteten til Arts & Business.

Hva er Arts & Business? from Arts & Business Norway on Vimeo.

25. august 2011 endret Arts & Business offisielt navn fra Forum for Kultur og Næringsliv til Arts & Business Norway, og lanserte ny nettside og identitet.
Det nye navnet skal hjelpe å kommunisere tre sentrale trekk ved Arts & Business:

Internasjonal
Arts & Business er et internasjonalt begrep som vi assosierer oss sterkt med. Vi er lokale, men også globale. Vi henter kunnskap og inspirasjon fra hele verden, og vi bringer norske erfaringer ut.

Arts
Kunstartene - the arts på engelsk - er i sentrum for vår oppmerksomhet. Ikke det vide norske kulturbegrepet som helhet, slik det har vært til nå. Vi mangler et ord på norsk som dekker kunstartene og det som springer ut av kunstartene, slik det engelske the arts gjør.

Business

Våre målgrupper er i kulturnæringene, i kunstnerisk virksomhet og i næringslivet. Vi samarbeider bredt med offentlig sektor og forskning- og utvikling. Men vår viktigste målgruppe er næringslivet. Det er bedriftene som er nøkkelen til den verdiskapingen som et gjensidig utviklende samarbeid mellom næringsliv og kunst kan gi. Vi skal ha bedriftene med på laget.

Øyvind Stålsett, direktør i Arts & Business sier:

"Vi er veldig glade for å kunne vise frem vår nye identitet og nettside. I år feirer vi 10 år og tar nå fatt på et nytt kapittel. Vårt nye navn, Arts & Business, vil tydeliggjøre det vi jobber med og styrke vår identitet. Men fortsatt er vi de samme, og grunnlaget for vårt arbeid er uendret. Vi har fått en ny logo og visuell identitet som vi mener forsterker våre verdiord: modig, kunnskapsrik og foran.

Logoen er enkel, med &-tegnet i fokus. Vi er &-tegnet. Vi er brobyggeren, kunnskapsbasen og tilretteleggeren. Vår nye farge er en klar og sterk rødfarge og den nye nettsiden er stilren og tydelig. Vi vil gjerne takke designerne Your Friends for at de har klart å skape en visuell identitet og nettside som speiler og forsterker det vi jobber med og tror på. De har vært svært engasjerte og grundige i denne prosessen."

Våre målgrupper er i kulturnæringene, i kunstnerisk virksomhet og i næringslivet. Vi samarbeider bredt med offentlig sektor og forskning- og utvikling. Men vår viktigste målgruppe er næringslivet. Det er bedriftene som er nøkkelen til den verdiskapingen som et gjensidig utviklende samarbeid mellom næringsliv og kunst kan gi. Vi skal ha bedriftene med på laget.

Velkommen til www.artsbusiness.no

Det finnes mellom 4-5000 skipsvrak langs kysten av Norge...

En informasjonsfilm fra StoryWorks – for Kystverket



English version:

"Verden er den største og beste situasjonskomedien som noen gang er laget"

Reid Per Fiskerstrand går inn i StoryWorks som visuell storyteller og Head of Adventure.


Reid har jobbet med film- og TV-produksjon, stand-up produksjon, scene-produksjon – som Art Director, kreatør, klipper, animatør, manusforfatter, Motion Graphic Artist og regissør.

Reid er utdannet Art Director ved Westerdals Reklameskole.

Kunder Reid har jobbet med:
Kystverket, Stand Up Norge, EnterCard, Infratek, bpop Mentometer, Nobels Fredssenter, Utdanningsetaten, Feelgood SFT, Black Box Teater, Kiwi, DLA Piper, SAS Institute, Hafslund, Vida+, Helsefremmende Lederskap og Arts & Business.

Reid tror på:
"Verden er den største og beste situasjonskomedien som noen gang er laget".

Kontakt informasjon:
E-post: reid@storyworks.no
Mobiltlf: (0047) 480 88 890

Fra StoryWorks til Langneset

Jan Robert Johnsen går nå fra stillingen som daglig leder i StoryWorks for å jobbe videre med internasjonal branding og markedsføring av Langneset, der han også er partner.

















Langneset er kunde av StoryWorks – og vi ser fram til et fortsatt godt og spennende samarbeid.




StoryWorks takker for en fin tid sammen med Jan Robert og gir han de beste lykkeønskninger – og gleder oss til neste tur til Langneset :)

Kreativ leder Georg Monrad-Krohn vil ta over som kundeansvarlig i StoryWorks.

Langneset er et overnattingssted og gjestehavn på Sleneset på Helgeland. Her har de gjestebrygge, sjøhus til leie, naustpub og Spiseriet Fabelaktig for de gode matopplevelsene. Langneset er rett og slett et godt sted ved havet!





Les hva KAPITAL skrev etter en reise til Langneset:







http://langneset.no/files/PDF/kapital_reise_liten.pdf


www.langneset.no

How great leaders inspire action

Folk kjøper ikke HVA du gjør – de kjøper HVORFOR du gjør det du gjør. Dine kunder og ansatte må tror på det du tror på!
Hvorfor eksisterer din virksomhet? Og hvorfor skal jeg egentlig bry meg...?!
Så – hva tror du på??!!
Denne videoen forklarer dette meget godt – The Big Why!!




Nå skjønner du kanskje hvorfor Apple laget The Crazy Ones:

Filmen «Helsefremmende Lederskap»

Tusen takk for et fantastisk filmprosjekt Erik og Rune!

Den 9. mars 2011 lanserer Gyldendal forlag boken om "Helsefremmende Lederskap", forfattet av Erik Slinning og Rune Haugen i Vida Pluss. Forfatterne valgte å kombinere sin boklansering med filmproduksjon, der noen av Norges fremste ledere presenterer sine lederskapshistorier. StoryWorks er produsent og teaseren ser du her:

WORDS

Beautiful and inspiring!



Made by Everynone (in Collaboration with WNYC's Radiolab & NPR)
Directed by Daniel Mercadante & Will Hoffman
Supervising Producer: Robert Krulwich
Original Score: Keith Kenniff (unseen-music.com)

Jag äter ketchup till allt utom pannkaka

Nydelig!!

The Century of Self

"This series is about how those in power have used Freud's theories to try and control the dangerous crowd in an age of mass democracy." - Adam Curtis

Hva har Sigmund Freud med opprinnelsen til moderne PR og markedsføring? Hvordan ble vi et forbruker samfunn? Her får du svaret!

1 av 6 episoder – en solid og grensesprengende BBC-dokumentar – anbefales på det sterkeste!!! Dobbeltklikk på videoen får å se alle episodene.

Livsvisdom fra en reklamemann

Reklame gir verdi til et produkt ved å endre vår oppfatning, snarere enn selve produktet. Rory Sutherland påstand er at en endring i opplevd verdi kan være like tilfredsstillende som det vi ser som "ekte" verdier - og hans konklusjon er interessante konsekvenser for hvordan vi ser på livet.

Rory Sutherland står i sentrum for en reklamerevolusjon innen merkevareidentitet, grensesprengende design og interaktive kampanjer som visker ut grensen mellom annonsen og underholdning.

All Dressed Up – but nowhere to go

Det danske Instituttet for Fremtidsforskning står bak debattboken "All Dressed Up – but nowhere to go". StoryWorks anbefaler boken på det sterkeste!!

Bogen leverer radikal nytænkning og gør op med mainstream business ved at sætte spørgsmålstegn ved de kræfter og mekanismer, der driver vores arbejds- og forretningsliv i dag.

Efter en enestående og uafbrudt vækstperiode har vi i vores del af verden realiseret langt flere drømme, end de fleste troede muligt.

Hvad skal drive de mætte forbrugere i fremtiden? Hvad vil motivere de professionelle unge? Hvordan skal virksomheder og organisationer indrette sig?

En ny type virksomhed vil se dagens lys, fordi det ikke længere er muligt at drive sin forretning på en økonomisk logik alene. Morgendagens vindere skal findes i en hybrid mellem kunst, græsrødder og traditionel forretningssans.

Bogen peger på helt nye og anderledes steder at tage hen for mennesker og virksomheder, der ønsker at skabe deres egen fremtid.

Bestil dit eksemplar af bogen på alldressedup@iff.dk for DKK 269,- – eller læs bogens intro online.

Last ned gratis temaartikel

"Velkommen til en verden, hvor virksomheder og medier har magten. De er verdens historiefortællere nummer et og lærer os, at det er vigtigere at se godt ud end at være god.
All Dressed Up Inc. er forbrugerkapitalismens stemme og en betegnelse for den mainstream markedskultur, der dominerer vores liv. Er der et alternativ?"

http://www.cifs.dk/alldressedup/

Ikke en helt vanlig dag på jobben...

Hvis du leser dette, REDD MEG!

Jeg er en praksisstudent som holdes fanget av gale StoryWorkere!

Naiv og ung kom jeg hit med drømmer og forhåpninger om å bli en reklamemann. Jeg skulle gro dollartegn i øynene, bli manipulasjonens mester og lure små barn til å tro at de trengte en Blackberry. Alle skissene mine skulle være på en iPad, og all telefoni skulle foregå i en saccosekk med bluetooth-set. Jeg skulle få meg hornbriller uten styrke i glassene, og leve på takeaway sushi. Og jeg skulle tjene penger!

Jeg burde ant ugler i mosen da jeg første lunsj innså at vi skulle lage maten selv. Fra scratch! Slow-food, het det visstnok. Hvor var mikrobølgeovnen jeg skulle varme gårsdagens grandis i?

Skeptisk satte jeg meg ned rundt bordet sammen med Ulla, Stian og Georg, mine nye fangevoktere, eller kolleger som jeg opprinnelig kalte dem. Lunsj var servert.

Nølende forsynte jeg meg med mine norwegian hands, mens Georg satte dagsorden.

Her begynner galskapen.

Vi skal diskutere en kunde. En stor én! Antakeligvis stor nok til å overta både Island og Hellas i et fiendtlig oppkjøp, bare fordi de liker å svi av noen euro. I tillegg er de kjente for å kaste penger på både problemer og løsninger, noe som passer mine badekarsfantasier perfekt. Og denne kunden hadde kommet med lua i hånden til oss, for pent å spørre om ikke vi hadde lyst til å ta imot noen av pengene deres?

Jeg sitter gnir hendene mine så hardt sammen at noen kunne trodd Ullas superlunsj var svidd, da Georg plutselig slipper bomben:

”Hvordan skal vi fortelle kunden at vi takker nei?”

WTF!?! Alt dette forspillet bare for å ende i en antiklimatisk, prematur utløsning?



De neste minuttene befant jeg meg i tåkeland, mens hjernen min desperat prøvde å huske hva jeg hadde lært som næringslivsjournalist og hiphip-fan: Make money, money, make money, money, money!

Da hjernen min trodde den hadde akklimatisert seg, bestemte Ulla seg for å gjøre vondt verre:

”Jeg har ikke engang lyst til å ha logoen deres på nettsiden vår, jeg!”

Hun sier det som om det var den minste ting i verden. Som om en logo bare var tilfeldige farger i mønster, og ikke statustrofeer fra nedlagte bedrifter. Greit nok om selskapet har lurt og utnyttet fattige folk så hardt at de har lik liggende i baksporet, men skal vi virkelig holde noe sånt mot dem?

Ettersom resten av crewet er opptatt med å nikke enig, drister jeg meg frempå. Som praksisstudent, tenkte jeg, så må jeg da ha lov til å stille de dummeste spørsmålene her?

”Unnskyld, men har dere noen kunder i det hele tatt?”

De bare ler av meg. Ikke på en creepy, ondskapsfull måte som jeg hadde håpet, men på en mer tilforlatelig og vennskapelig måte som ikke passer seg reklamefolk.

Jeg sier jeg er svimmel, som også stemmer på dette tidspunkt, og går kontrollert mot mac-en min. Inni meg er jeg panisk på vei bort for å sjekke nettsiden deres for kunder, men siden StoryWorkerne har blikkene sine boret inn i ryggen min, gjør jeg alt for å virke upåvirket av galskapen deres.

Jeg lirer av meg noen ord om Kulinarisk Akademi, en kunde de har et så godt forhold til at jeg trodde det var et datterselskap, hele tiden for å flytte oppmerksomheten deres bort fra mitt egentlige virke.

Georg sitter ved spisebordet og smiler til meg. Falskt smilende tilbake til Georg, men med skråblikket mitt utro festet til mac-skjermen, klarer jeg diskret å navigere meg frem til kundeoversikten deres ...

Resultatet er oppløftende ... først. Her var det hauger av kunder, noen veldig store navn, noen litt mindre, og noen for meg helt obskure. Og ikke nok med det, kundene hadde til og med druknet StoryWorks i anbefalinger og gode referanser ...

Men vent litt .. hvis alle kundene deres er så fornøyde, så kan vi ikke ha utnyttet og lurt dem særlig bra!? De har sikkert masse penger igjen også! I mitt stille sinn begynte jeg å forstå hva Georg og gjengen drev med ... de byttet storytelling mot gode måltider!

Fullstendig klar over at jeg på dette tidspunktet måtte komme meg vekk fra ideologi og bohemske tilstander, lagde jeg en fluktplan. Jeg skulle distrahere Storyworkerene med tomme påstander om at det grodde kartofler under vasken, for så å snike meg ut døra og aldri se meg tilbake!

Snikingen gikk lett. For lett! Ingen hevet et øyenbryn fra under vasken i det jeg stille åpnet døra og smatt ut. Beruset av frihet løp jeg bortover den røde løperen (som første gang hadde gitt et lovende inntrykk ved inngangspartiet), bare for innse at jeg neppe ville bli han som lo sist.

Utgangen sto der og skinte i lyset. Solen sendte sterke stråler, og jeg kunne kjenne varmen på hendene når jeg strakk dem så langt frem jeg maktet. Men jeg, jeg sto bak et gitter. Det jeg hadde trodd var et effektivt forsvar for å holde industrispioner på avstand, viste seg å heller være mitt fengsel. Mitt StoryWorks!

Etter femten gråtende minutter i fostersstilling under en hengekøye, fikk jeg meg til å tørke øynene og gå inn til StoryWorks igjen. De gravde fortsatt etter kartofler, som om de oppriktig trodde at delikatesser kunne vokse opp hvor som helst.

Så her sitter jeg nå, og drømmer om penger, plastikkblomster og dresser fra Moods of Norway ... mens kunder utnytter vårt ”åpne sinn” og ”etiske arbeidsregler”, samtidig som de spiser opp all maten vår.

Jeg gjentar: Leser du dette, REDD MEG!!!

Fra Magnus Aurdal

Drømmen om kritisk infrastruktur!

Hvordan presenterer man det Nordiske konsernet INFRATEK – på film?
Hvordan presenterer man (eller rettere sagt StoryWorks...) et stort selskap som jobber med noe så alvorlig som kritisk infrastruktur over hele Norden – på en spennende, troverdig og leken måte?! 2000 ansatte skal kjenne seg igjen, andre skal ha lyst til å jobbe der og kunder vil jobbe med de – etter å ha sett filmen.

Infratek sier at de bygger, drifter og sikrer kritisk infrastruktur. Hva betyr det – egentlig?

Oppdraget med å lage konsernfilm har storyworkerne fått – så nå starter jobben. Drømmejobb – dette blir moro. Yuhuu!!



Se www.infratek.no

The surprising truth about what motivates us

Får den ikke ut av hodet!